Steget inn i polyglottalderen

Det er enklere å tilegne seg flere forskjellige språk enn du kanskje tror, skriver Neil Madden.

Hvis noen sa ”flisni me mua” til deg, ville du da ha visst hva det betydde, eller hvilket språk det ble sagt på? Med rundt 225 selvstendige språk er Europas språklige arv rik og mangfoldig, et fakta som fortjener å bli feiret. Men hvor gode er egentlig europeerne til å lære seg språkene til sine egne (både nære og ikke fullt så nære) naboer? Mange europeere tror kanskje at enspråklighet er normen. Men mellom halvparten og to tredeler av verdens befolkning er tospråklige i en eller annen grad, og et betydelig antall er flerspråklige – det vil si de har en viss kompetanse i flere språk (de forstår og/eller har skriftlig og/eller muntlig kompetanse).

Flerspråklighet er mye vanligere enn enspråklighet. Det er millioner av mennesker som tror at de ikke kan noe annet språk enn morsmålet sitt, men svært mange av dem behersker et annet språk i en eller annen grad. Og enda er mulighetene til å lære et nytt språk større i dag enn noensinne. For å fremheve verdien av språklæring har Europarådet opprettet Den europeiske språkdagen (Språkdagen), som markeres 26. september hvert år. Ideen bak Språkdagen er å oppmuntre til flerspråklighet. Dette er verken nytt eller merkelig. For mange mennesker i Afrika og Asia er det en del av hverdagen, og det er også normen i deler av Europa, særlig i Benelux, Skandinavia og middelhavsområdet. Og det er slett ikke meningen å skremme folk til å tro at de må beherske alle språk på morsmålsnivå. Målet er å kunne kommunisere og gjøre seg forstått på en måte som er tilpasset den enkeltes behov og krav. Takket være det engelske språkets internasjonale utbredelse er engelsk et populært språk blant språkelever, og ifølge undersøkelser ser det ut til at de fleste av dem prioriterer å tilegne seg engelsk (i henhold til Eurobarometer hevder én av tre at de kan konversere på engelsk).

Men det er ingen grunn til å sette strek ved engelsk. Mange av de andre språkene som finnes, er også verdifulle verktøy for å få mest mulig ut av det livet har å by på, enten det er i forbindelse med jobb eller reiser. Noe av ironien ved den globaliserte verdenen er at det engelske språkets verdi kan bli redusert. Etter hvert som flere og flere mestrer dagens lingua franca, er det evnen til å snakke flere andre språk som vil gjøre en forskjell. I arbeidslivet og innenfor utdanningsinstitusjonene må folk som har engelsk som morsmål, konkurrere med kandidater som ikke bare har sitt eget morsmål, men som også behersker engelsk, og som i stadig større grad har tilegnet seg rimelig gode ferdigheter i et tredje eller fjerde språk. Og språkferdigheter gir mer enn bare økonomiske fordeler. Det oppmuntrer oss til å bli mer åpne overfor andre mennesker, deres kultur og holdninger, og det fremmer også økt mental fleksibilitet fordi det gir oss sjansen til å bruke forskjellige representasjonssystemer og til å anta forskjellige perspektiver. Vi bør ikke undervurdere språklæringens verdi når det gjelder å få innsikt i menneskene, kulturen og tradisjonene i andre land. Folk som kan kommunisere trygt med mennesker i andre kulturer, er trolig mer tolerante. Og husk at du som enspråklig er avhengig av andres språkkompetanse og velvilje. Å lære seg et annet språk handler om mer enn å tilegne seg en nyttig ferdighet. Det handler om å ha respekt for andres identitet og kultur og toleranse for mangfold.

Europarådet har utviklet et program som skal gjøre det mulig for folk å måle hvor godt de behersker et fremmedspråk. European Language Portfolio-prosjektet har som mål å motivere språkelever ved å anerkjenne innsatsen de legger ned for å utvide og styrke språkferdighetene sine på alle nivåer, og å tilby dem et bevis på ferdighetene de har tilegnet seg, som de for eksempel kan bruke som referanse når de går videre til et mer avansert nivå eller søker jobb hjemme eller i utlandet. Med utgangspunkt i et matrisesystem kan språkelever vurdere ferdighetene sine – forståelse, leseferdigheter, muntlige ferdigheter, skriveferdigheter – og rangere disse i henhold til seks europeiske nivåer. Disse standardene er tatt i bruk av de største sertifiseringsorganene i Europa, av mange medlemsland og av EU, særlig som ledd i EUs Europass-program, et system som er utarbeidet for å gjøre enkeltferdigheter mer transparente og sammenlignbare medlemslandene imellom. Et av de sentrale programpunktene for Den europeiske språkdagen er å styrke ideen om språklæring som en livslang prosess. Mange voksne tror at det er for sent å starte prosessen på nytt hvis de gikk glipp av (eller til og med kastet bort) muligheten til å tilegne seg et nytt språk i de årene da de var under formell utdanning. Det er det ikke! Overalt i Europa finnes det klasser, programmer og teknikker (fra bøker til CD-ROM) som har som mål å forbedre folks språklige ferdigheter. Det som ofte mangler, er den personlige motivasjonen til å overvinne ”språkfryktfaktoren”. Mange utvikler språkferdighetene sine etter at de har fullført skole eller høyere utdanning. Dette er ikke så overraskende. Språklæring som foregår på skolen, anses ofte som en plikt snarere enn en mulighet. Det er først når vi begynner å utforske verden utenfor, enten det er i forbindelse med jobb eller fritid, at vi lærer å verdsette andre språk. Og for å legge til noen oppmuntrende ord: For hvert språk man lærer seg, jo enklere blir det! Så når du har overvunnet den første hindringen og får lyst til å gjøre et forsøk på ungarsk eller kantonesisk, er det bare å hoppe i det.

Hvis du har lyst til å utvikle språkferdighetene dine og lese mer om Den europeiske språkdagen, kan du besøke følgende nettsteder, som inneholder mye nyttig informasjon:

www.coe.int/edl - Den europeiske språkdagens nettside, som inneholder mye nyttig informasjon og mange gode forslag, og hvor det også er mulig å registrere arrangementer;
www.coe.int/lang - Language Policy Division, Europarådets avdeling for språkpolitikk i Strasbourg;
www.coe.int/portfolio - European Language Portfolio, Europarådets språkportefølje;
www.ecml.at - Det europeiske senteret for moderne språk i Graz i Østerrike;
www.europass.cedefop.eu.int - EUs Europass-nettsted;
www.coe.int/minlang - Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk;

Svaret på innledningsspørsmålet er forresten ”snakk til meg” på albansk.

Neil Madden er frilansjournalist og bor i Strasbourg.