Ofte stilte spørsmål om tegnspråk

Innenfor døvestudier betegner bruk av stor forbokstav (Døv) medlemskap i et døvesamfunn og bruk av et eget tegnspråk som førstespråk eller foretrukket språk. Bruk av liten forbokstav (døv) refererer til mennesker som har et medisinsk definert hørselstap, men som ikke nødvendigvis anser seg selv som medlem av døvesamfunnet, og som ikke nødvendigvis bruker et eget tegnspråk. (Se Signed Languages in Education in Europe – a preliminary exploration”, Lorraine LEESON, Dublin. Europarådet. 2006)

Nei. Barn av døve lærer også ofte tegnspråk. Det tegnspråket som er foreldrenes førstespråk, blir barnas førstespråk, før eventuelle talespråk. I tillegg lærer foreldre og slektninger av døve barn tegnspråk for å forenkle kommunikasjonen. Det er også en lang rekke mennesker som lærer tegnspråk på fritiden fordi de har døve venner eller ønsker å bli tolk, eller rett og slett fordi de er interessert i språket.

Nei, det gjør det ikke. Det er mange varianter, og i likhet med talespråk kan det være flere enn ett tegnspråk i et land. Det er for eksempel to tegnspråk i Belgia (fransk-belgisk tegnspråk og flamsk tegnspråk) og i Spania (spansk tegnspråk og katalansk tegnspråk). Det er også forskjellige tegnspråk i land som har samme talespråk, for eksempel i Storbritannia og Irland. Det skyldes historiske utviklinger som er forskjellige fra måten talespråkene har utviklet seg.

Ja, det er språkfamilier blant tegnspråkene. Det er for eksempel enklere for en som kan tysk tegnspråk, å forstå østerriksk og nederlandsk tegnspråk, enn det er for en som kan italiensk tegnspråk. Britisk tegnspråk er derimot veldig forskjellig fra andre europeiske tegnspråk og er bare beslektet med australsk tegnspråk.

Det finnes et internasjonalt kommunikasjonssystem som kalles International Sign (IS). Det brukes ofte på internasjonale konferanser og på møter der deltakerne ikke har noe felles tegnspråk. Dette hjelpespråket brukes definitivt som et lingua franca blant tegnspråkbrukere fra ulike land, også i spontan tale. Det kan imidlertid ikke sammenlignes med esperanto, da IS ikke er noe språk som sådan. Det har ikke noen fast grammatikk eller noe fast ordforråd og er svært avhengig av gester, som bare har betydning i den bestemte konteksten, og det benytter ord fra brukerens morsmål. Dette betyr at tegnene klargjøres underveis , og at det ofte brukes mer enn ett tegn til å beskrive et begrep for å sikre forståelsen.

Nei. Tegnspråk er fullt utviklede språk med sin egen grammatikk og syntaks. I likhet med andre språk er det idiomer som er vanskelige å oversette, og enkelte ord/tegn som ikke kan oversettes direkte til et annet (tegn)språk.

Det er gjort forsøk på å standardisere tegnspråk i hele Europa. Som tilfellet har vært med forsøk på å standardisere talespråk har heller ikke disse forsøkene vært vellykket, og det finnes fortsatt dialekter. Det skyldes også at døveskolene, som ligger i ulike kanter av landet, bruker egne tegn, som så spres av barna. Ofte er tegn for ukedager og måneder forskjellige, og det samme gjelder tegnene for farger.

Dette er det vanskelig å svare på. Det finnes ikke noe pålitelig statistikk i hvert enkelt medlemsland. I Den europeiske union er det anslagsvis 750 000 tegnspråkbrukere. Gjennomsnittlig utgjør tegnspråkbrukere opptil ca. 0,1 % av hele befolkningen i et gitt land. Dette omfatter ikke mennesker som lærer et tegnspråk som andrespråk, eller barn av døve foreldre eller andre familiemedlemmer. I Finland er det for eksempel anslagsvis 5000 tegnspråkbrukere, i Frankrike 100 000 og i Romania mellom 20 000 og 30 000.

Det franske utdanningsdepartementet har tilpasset enkelte deler av CEFR (fransk versjon) for fransk tegnspråk, særlig felles referansenivåer og deskriptorer.

Ja, tegnspråk kan transkriberes på flere måter. Det finnes ingen standardisert måte å transkribere tegnspråk på, men ofte brukes Hamburg Notation System (HamNoSys), som bruker enkelte symboler til å beskrive tegnets håndform og bevegelse. Et annet system som fungerer på lignende måte, er SignWriting. I tillegg brukes ofte glossing, det vil si at tegn oversettes til ord som skrives med versaler, og hvor ansiktsmarkører og grammatisk informasjon plasseres oppå ordet eller som prefikser. For mer informasjon se: http://www.signwriting.org/, eller http://assets.cambridge.org/97805216/37183/sample/9780521637183web.pdf (kapittel om konvensjoner), eller
http://www.sign-lang.uni-hamburg.de/projects/hamnosys.html.

Det er best å ta kontakt med en av de nasjonale døveforeningene for å finne ut mer om hvor du kan få undervisning i tegnspråk, og for å få vite mer om det nasjonale tegnspråket. Informasjon om alle døveforeningene i EU finnes på nettstedet til European Union of the Deaf (EUD): http://eud.eu/EUD_Members-i-159.html (kart). Du finner også mer informasjon på nettstedet til World Federation of the Deaf: http://www.wfdeaf.org/members/ordinary-members/list-of-members.